Ny bok: «Hva er KLIMA»

Fra og med denne uken er boken «Hva er KLIMA» tilgjengelig. Jeg har skrevet den sammen med Øyvind Paasche, en god kollega og (fremdeles) venn på Bjerknessenteret.

Kort og godt handler boken om hvordan klimasystemet funker. Hvorfor har det kommet istider med 100 000 års mellomrom, og hvorfor begynte dette for noen få millioner år siden. Og hvorfor blir ikke hvert år varmere enn det forrige når CO2-innholdet i atmosfæren øker for hvert år? Håpet vårt er at boken skal lære folk hvilke drivkrefter som ligger bak vær og klima, så kanskje vi slipper noen av de håpløse utspillene i media (fra journalister, politikere og selvlærte eksperter).

Boken er tilgjengelig for salg hos bokhandlerne, samt på nett:

Og så var det slutt på min kjennskap til bokhandlere på nett… Boken koster 159 kr og er på litt under 150 sider. Fin liten pocket!

Utdrag fra «Hva er KLIMA?»

Min kollega Øyvind Paasche og jeg holder på med en liten bok om klima. Han tar seg av det som har med fortiden å gjøre, mens jeg konser mest på været.

Vi synes vi har kommet på en finurlig måte å legge opp boken. Vi har delt opp stoffet etter hvilken tidsskala de enkelte fenomenene opererer på. Været kan som kjent snu på en time, mens istidene de siste million årene har hatt en periode på omtrent 100 000 år. Etter Øyvinds etter min mening veldig gode idé har vi gjort det sånn:

Først kommer et kapittel om atmosfæren og strålingsbalansen med solen. Dette er som et bakgrunnskapittel å regne. Tidsskalaen er null år. Så kommer været med en tidsskala på null til ett år. Deretter kommer de store værsystemene, som El Niño og Den nord-atlantiske svingning (NAO). Tidsskala 1–10 år. På 10–100-årsskalaen følger Den lille istid og nåtidens globale oppvarming, etterfulgt av istidsfenomener på rad og rekke.

Her er noe som kanskje blir begynnelsen på kapittel 2 – «Været»:

På 1960-tallet ble meteorologien revolusjonert av en mann på et kontor. Edward Lorenz (1917–2008) satt ved MIT og fiklet med en enkel datamodell for værvarsling. Dette var før de moderne datamaskinene, så vi kan se for oss Lorenz der han sitter og puncher hullkort til å mate inn i maskinen. Alt måtte fores inn i systemet med håndkraft.

Idéen – for på den tiden var det ennå bare en idé – om at det var mulig å drive med værvarsling var dristig. Riktignok er været styrt av en rekke kompliserte fysiske ligninger. Det dreier seg imidlertid dessverre om en vanvittig mengde ligninger. Man er fremdeles nødt til å stryke mange ledd og ignorere en bråte kjente sammenhenger for at oppgaven skal bli overkommelig for datamaskinene, og dagens prosessorer er i størrelsesorden 100 000 ganger raskere enn datidens. 

Man bygget på antagelsen om at været er deterministisk.  Så lenge man visste hvordan været var på et gitt tidspunkt, så kunne man i alle fall i teorien bare plugge det inn i datamaskinene, og så ville de regne ut hvordan været utviklet seg. Det samme prinsippet gjelder for planetenes bevegelser. Man vet for eksempel allerede nå at Halleys komet vil være i perihelium (nærmest sola) 28. juli 2061. Problemet er bare at én enkel komet er ganske greit å forholde seg til, men i atmosfæren er det så mange luftmolekyler at vi blir svimle av å tenke på det.

Les videre