Temperatur i Bergen og globalt

Januar 2010 var en kald måned, som alle vet, men hvor kald var den egentlig? Her viser jeg temperaturen de siste 12 månedene sammen med de offisielle normalene (1961–1990) og nye «normaler» for de siste 30 årene (klikk for full størrelse):

Vi ser at desember 2009 også var kald. Det er også verdt å merke seg at de nye «normalene» er varmere enn de offisielle i alle månedene unntatt oktober. Dermed føles det kaldere nå enn denne vinteren ville ha gjort på 60-tallet.

Forklaringen på at det har vært kaldt mange steder på den nordlige halvkule samtidig denne vinteren, er at Den nordatlantiske oscillasjon har vært inne i en langvarig negativ (kald i Norge) fase. Det er vanskelig å forklare hvorfor dette har skjedd akkurat denne vinteren, men det har med store bølger i atmosfæren å gjøre (ja, det finnes bølger i luft også). Disse påvirker også den kraftige virvelen i stratosfæren. Dette er et hett forskningstema, og særlig fordi kunnskap om disse bølgene muligens kan brukes i varsling. Vet vi for eksempel at virvelen i stratosfæren svekkes, så er det en ganske god sannsynlighet for at vestavindene på bakken svekkes i løpet av de påfølgende to månedene. Denne vinteren hadde vi en svekkelse av virvelen i stratosfæren i november, og vi ser på figuren over som skjedde i desember og januar.

Foreløpig er ikke disse sammenhengene så godt kjent at de kan brukes til langtidsvarsling, men det som er sikkert er at de gangene Den nordatlantiske oscillasjonen svinger over i den negative fasen, så får man nettopp den temperaturresponsen vi har sett i vinter. Det blir kaldt i Norge og østover mot Sibir, kaldt på østkysten av USA, varmt i området rundt Grønland og varmt innover i Middelhavsområdet.

Men selv om det åpenbart var kaldt i Bergen og mange andre steder denne vinteren, var den globale temperaturen i januar av de aller høyeste som noensinne er målt. Dette tipper jeg i hovedsak skyldes den gjeldende El Niño-episoden. Under en slik episode er havoverflaten i store deler av Stillehavet mye varmere enn normalt, og dette frigjør varme til atmosfæren. Det fører også til endringer i værmønstrene. Vi skal ikke se bort fra at El Niño indirekte har bidratt til den kalde vinteren her i år, og at 2010 blir det varmeste året hittil i de globale arkivene, takket være en kombinasjon av El Niño og den økende drivhuseffekten.